Eleven skal kunne gjennomføre primær og sekundærundersøkelse.

når jeg var ute i ambulansen hadde vi aldri en hel og fullstendig primær og sekundærundersøkelse av en pasient.
men primærundersøkelsen går slik som dette:

A1: Egensikkerhet -hjelm, hansker, beskytte øyne, smitte, og farer.

A- sikreluftveier, og sjekke om det er noe i munn til pasient (om det er, bruk magilstang for å fiske opp gjenstanden) Lytte (hører du at pasienten puster?) snakk til pasienten (prøv å få kontakt) kreptasjon, og sette på nakkekrage om nødvendig.

B- syanose, pustefrekvens, dybde på pustearbeidet, (be pasienten trekke pusten dypt) thoraxklem, lytte på lunger ved funn.

C- sjekk pasienten for blødninger (stopp blødning om den er av betydning) Puls (hvordan er den, Rask? regelmessig? osv) ta kapillærfylde (For å få en antydning til hvordan kapilærfyldningen er hos pasient, senere enn 2 sekunder er tregt) sjekk huden (er den blek, klam, kald, varm, blek osv?) Trykk på buk (kjenn om den er hard eller myk)
kjenn på lår, stryk over bekken)

D- Ryggsekken (hva har du fått med deg, eller sett) sjekk pupiller, AVPU ( alert, verbal, pain, unresponsiv)

E- lukk dører på bilen, TP, tenk på hypotermi ( tepper, bobleplast osv) se på hansker etter blod.
Sekundærundersøkelse:

(gjøres gjerne inne i bil) topp til tå undersøkelse
måle blodtrykk, blodsukker, spo2 måling.

palpere og kjenn etter på pasientens kropp for å få et bedre syn over hvor det er ømt/vondt/hardt osv. lytte etter ulyder, er det noen feilstillinger eller skader i bløtvev?

O-symptomdebatt
p- provokasjon
Q- beskrivelse av symptom
R- strpling/lokasjon
S- alvorlighet (1-10)
T – tidsaspekt

og

S-signs and symptoms
A- allergi
M- medisinbruk
P- past medical
L-last meal
E-events
R-risiko

Eleven skal kunne ivareta egen og andres sikkerhet under oppdrag.

jeg valgte dette oppdraget fordi jeg følte at dette var en god case.
Egen sikkerhet er viktig og tenke på hele tiden mens du er ute å jobber i ambulansen. Grunnen til dette er fordi egen sikkerhet, er sikkerhet for deg selv. den sikkerheten på at du kommer deg hjem når dagen er omme, og sikkerheten på at du kommer frem til det stedet der oppdraget er.

Det var tidlig på morgenen når jeg og de jeg var med ble kalt ut på oppdrag, det var et oppdrag som var akutt (en trafikkulykke på e6)
jeg og de jeg jobbet med, fortet oss til bilen, satt oss inn, og kjørte i full fart mot stedet med blålys å sirener. da vi begynte å nærme oss stedet ble det plutselig mye biler i veien, og dette var noe ambulanse sjåføren forutså, før vi kom til å møte på trafikken å sakket ned farten fra 180 km/t ca og ned til en slik fart at vi kom oss forbi i en rask men kontrollert fart. vell dette er også egen sikkerhet,  skal man kjøre i en utrolig høy hastighet hele tiden?

Jeg mener at ja det er viktig å komme seg fort til stedet for å kunne hjelpe til så fort som mulig. Men, det aller viktigste er at du kommer deg helt frem til stedet der ulykken er i live, og ikke forårsake enda en trafikkulykke. Du som ambulanse arbeider trenger å komme deg til pasienten i live, for å kunne hjelpe til.

Eleven skal kunne arbeide etter hygieniske prinsipper, kunne bryte smitteveier i sitt arbeid og forstå konsekvensen av smittespredning.

Eleven skal kunne arbeide etter hygieniske prinsipper, kunne bryte smitteveier i sitt arbeid og forstå konsekvensen av smittespredning.

Jeg har vært utplassert i hjemmesykepleien, og det er det egentlig en veldig rar følelse å være inne i hjemmene til mennesker som trenger støtte og hjelp med diverse ting som gjør hverdagen deres vanskelig. og jeg har valgt og skrive om et oppdrag, der jeg på forhånd fikk beskjed om at denne pasienten hadde vært alkoholiker, og har måttet tatt det ene benet på grunn av en infeksjon. Dette gjorde da at jeg med en gang tenkte på smitten som kan være rundt om i huset da pasienten i tillegg var litt uryddig og hadde ikke så veldig god kontroll på å vaske hender og slikt etter do besøk.

jeg har nå vært hjemme hos en del mennesker, der vi går inn og ut av leilighetene til mennesker med sko-trekk på, dette er sko-trekk som vi tar på når vi står inne i gangen, og før vi går rundt i husene til mennesker. dette bruker vi slik at vi ikke skal ødelegge gulvene og gjøre gulvene møkkete, men problemet med disse sko-trekkene er jo da at disse må vi ta av og på. da vi var inne hos pasienten så hadde vi allerede i en liten gang tatt på sko-trekk og hansker. (dette gjør vi før vi er inne hos pasienten slik at vi ikke får urin og andre bakterier på hender og sko, da vi skal videre til andre pasienter. Det vil si at vi forhindrer at det spres smitte fra oss som er inne hos denne pasienten og videre til bilen vi kjører og inn til andre pasienters hus)

Det eneste som er problemet med skotrekk og hansker hos denne pasienten er at det er mye søl og ting på gulvet, samt at pasientens viser og slikt må tas med ut i søpla, det ikke alle tenker på er at pasienten da har hatt disse avisene og slikt på gulvet (der det er mye søl) og når en da skal ut i søpla med det så tar man av seg hanskene i gangen ut til døra og fortsatt holder disse avisene uten å tenke på at disse også muligens har mye søl og urin, pluss, pluss, da en er på utsiden av denne pasientens leilighet. og dette vil si at man da har mye bakterier på hendene, når en setter seg inn i bilen igjen. Det vil da si at disse bakteriene og denne pasientens urin vil være på ratt, det eneste

Eleven skal kunne samhandle og kommunisere med pasienter under ulike forhold og forutsetninger

Første uken i praksis på sykehjemmet er over og jaggu har dette vært en spennende og utfordrende uke. Den første dagen jeg var utplassert var på mandag, jeg ble kastet rett på sak med morgenrapport og morgenstell, nytt sengetøy på sengene og frokost.

Der jeg er utplassert har de en god rutine og gode tiltak for at pasientene skal få det mest behagelig. Dette er noe jeg liker godt da det er viktig for meg å se hvordan pasientene har det i hverdagen.

Her jeg er utplassert, er det en pasient som vi er nødt til å passe på, Denne pasienten har en spesiell infeksjon i armen sin, noe som gjør at pasienten har et veldig smittsomt sår, da er det behov for at vi bruker gule plast frakker to lag med hansker og sterilt utstyr for å stelle såret.

Jeg vil veldig gjerne ta for meg denne hendelsen der jeg, fikk kjenne litt på mine egne følelser ovenfor de eldre som trenger spesiell pleie.

Pasienten er i karantene inne på rommet sitt, h*n har et sår på armen som er smittsomt ved kontakt. Såret må renses og det må skiftes bandasje og plaster på såret, hver dag. Denne pasienten snakker ikke og sitter alene for seg selv.

Da jeg kom inn på rommet til pasienten (iført gul plastikkfrakk over helekroppen og to lag med hansker) følte jeg meg slem, jeg følte at jeg var så langt unna pasienten, nesten som om jeg var redd for å være i nærheten av pasienten. Så jeg strøk pasienten litt på hånden og viste at jeg brydde meg om h*n. Jeg ville så gjerne vise pasienten at jeg ikke var redd for å ta på h*n. Men jeg måtte tenke på meg og min egen sikkerhet først.

Han som jobber her, viste meg hvordan jeg skulle rense såret. Bort med gamle bandasjer, rett i en gul søppelsekk, så ta opp det sterile settet med saker som jeg trengte også skulle jeg ta en god mengde med rensende veske for så å rense såret slik at det ikke var noe mer betennelse og andre saker i såret.

Etter hvert merket jeg at pasienten strittet imot at jeg holdt armen til pasienten litt oppe, h*n sa ingen ting men jeg merket, og så på pasientens ansiktsuttrykket og øynene  at h*n ikke syntes dette var godt. Så jeg tittet på h*n og sa at jeg måtte få renset såret skikkelig slik at dette ikke ble verre, og forsikret h*n om at jeg snart var ferdig, og at h*n kunne snart få lov til å hvile igjen. Etter dette tok vi på en slags salve, og deretter nytt kompressplaster og bandasje.

Det er kjempe vanskelig når man ikke får noe svar eller kan føre en samtale som gjør at jeg forstår hvordan pasienten har det. Jeg forstår faktisk nå at dette kan bli et problem mellom pasient og

Jeg syns jeg gjorde en god innsats, jeg gjorde det jeg ble bedt om å gjøre og fikk pasientens sår rent. Jeg syns at det var en opplevelse som var god å ta med seg. Siden jeg vil jeg komme til å måtte ta meg av mye forskjellige traumer og sår.

Jeg syns jeg mestret jobben som jeg skulle gjøre på en bra måte, men jeg mener selv at jeg kan gjøre det på en litt mindre nervøs måte. Jeg var veldig redd for at pasienten skulle få vondt av at jeg renset såret, men det som var det viktigste var å få det rent og få lagt på nytt kompressplaster og ny bandasje.

Ikke snakk i telefonen mens du kjører bil…

        Rakk du ikke å si hade?

Ikke kjør bil og snakk i telefonen samtidig, det gjør deg uoppmerksom for hva som skjer rundt deg i trafikken..

Det tar sekunder før en ulykke inntreffer. De fleste vet ikke hvordan det hendte…